Om Gunvor Hofmo

”It would be a great question, who has enriched the world more: the busy ones or those, who suffer?[1]

Gunvor Hofmo ble født i 1921 og levde hele sitt liv i Oslo til hun døde i 1995. Hennes første dikt kom på trykk i 1936, tidlig visste hun og viste hun at pennen var et sterkt våpen. Hun opplevde nazismens inntog i Norge og hva det gjorde med mennesker. Hun så krigens virkning i Europa.  Hun så hvordan to onkler og en tante ble mistenkt, tatt til fange og sendt til Tyskland i leire. En onkel og tanten omkom like før freden, mens den andre onkelen (Rolf Hofmo) ble reddet ut av Bernadottes busser. Gunvor Hofmo så sin venninne, Ruth Maier, bli tatt, ført ombord på skipet MS Donau 26.november 1942  og sendt til Auschwitz. En tid full av frykt over hva mennesket var i stand til å gjøre og sjokk over hva det faktisk gjorde. Ondskap, svik, skrekk. Gunvor Hofmo fanget dette i pennen og ropte fortvilet på rettferd og verdighet.

Hun skrev hovedsakelig dikt, tilsammen over 700 dikt i 19 diktsamlinger. Hun regnes som en av Norges betydeligste modernister. Jan Erik Vold, selv poet og forfatter bak biografien om Gunvor Hofmo («Mørkets sangerske» 2000), kaller Gunvor Hofmos forfatterskap for «…det sterkeste lyriske forfatterskap av noen kvinne på norsk».

Gunvor Hofmo levde 17 år av sitt liv på Gaustad sykehus. Hun ble innlagt etter krigen. I en tid da krigens gru skulle glemmes, har Gunvor Hofmo vanskelig for å glemme. I en tid da nordmenn så seg selv som ofre og ville vende blikket fremover for å lege sine sår,  så hun menneskehetens ondskap i øynene. Hun insisterte på at ondskapen måtte møtes med dens motkraft: menneskelig verdighet. I en tid da man skulle bygge opp, føler Gunvor Hofmo at alle byggesteiner er knust. I en tid da de materielle verdier står i fokus insisterer Gunvor Hofmo på ansvaret vi har for hverandre.

Det har i det siste året blitt produsert et par sceniske forestillinger og konserter om Gunvor Hofmo. Nattens Lys vil være et  tilskudd til dette og samtidig annerledes da dette arrangementet skiller seg i formen. Her er det ikke biografien, men diktene som står i fokus.

Publikum blir invitert til å bidra med sin innlesning av diktene (se mer om Innlesningssaksjonen). Innsamlingen av innlesninger av diktene viser oss Gunvor Hofmos diktnings kraft og ringvirkninger. Urett  og menneskesmerten har ikke gått over i vår verden. Vi trenger hennes stemme også idag.

Gunvor Hofmos diktsamlinger:

Jeg vil hjem til menneskene – (1946)

Fra en annen virkelighet – (1948)

Blinde nattergaler – (1951)

I en våkenatt – (1954)

Testamente til en evighet – (1955)

Treklang – dikt i utvalg (1963) (sammen med  Astrid Hjertenæs Andersen og Astrid Tollefsen)

Gjest på jorden – (1971)

November – (1972)

Veisperringer – (1973)

Mellomspill – (1974)

Hva fanger natten – (1976)

Det er sent – (1978)

Nå har hendene rørt meg – (1981)

Gi meg til berget – (1984)

Stjernene og barndommen – (1986)

Nabot – (1987)

Ord til bilder – (1989)

Fuglen – (1990)

Epilog – (1994)

Samlede dikt – dikt i samling (1996)

Etterlatte dikt – dikt (1997)

Jeg glemmer ingen – dikt (1999) (illustrert med akvareller av Ruth Maier)