For å komme inn i Gunvor Hofmos dikterverden har vi det siste året oppsøkt steder, mennesker og tematikker som kunne gi oss skarpere vinkler og bredere perspektiv.
Oslo By sett fra Ekeberg, der Gunvor Hofmo bodde de siste 25 årene av sitt liv. Blafrende lys i alle farger og summing fra biler, menneskestemmer og vind. En vinterkveld i januar fikk vi treffe Gunvor Hofmos nevø som fortalte oss hvordan hun var slik han kjente henne. En kveld med gode historier. Vi fikk blant annet høre at Gunvor Hofmos yndlingssang var Deilig er jorden.
Ski som skjærer over det hvite ishavet. 16 minusgrader. Uendelig himmel over oss. Stjerner. Vind med snøkrystaller som diamanter gjennom lufta. Stillheten. Fire fine dager på Finse. Vi leste diktene høyt for hverandre og lot dem klinge mot en bakgrunn av gamle fjell.
Resepsjonsområdet på Gaustad Sykehus. Stillhet og glitrende gullfisk i den lille dammen i atriet. Vi fikk snakke med to terapeuter, Åse Minde og Kari Røed. De fortalte at sykehuset ble til takket være Herman Wedel Major. De fortalte om Gaustads historie som første sinnsykehus i Norge og at forholdene forut for sykeshuset var forferdelige. Herman Wedel Major klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» som dermed medførte at omsorgen for mennesker med de alvorligste psykiske lidelsene ble en oppgave for helsevesenet adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Denne loven var forutsetningen for at staten kunne bygge Gaustad sykehus. De to terapeutene viste oss hvor Gunvor Hofmos diktsamlinger står i bokhyllen, tilgjengelig for pasientene. De viste oss malerier og skulpturer som deres pasienter har laget.
En helg i februar tilbrakte vi i Røgle kloster. Kunnskapsrike og entusiastiske Søster Ragnhild-Marie Bjelland O.P. lærte oss om liturgi, gudstjenstens dramaturgi. Vi lærte sanger av en av de viktigste fornyerne av katolsk liturgi- den franske komponisten André Gouzes O.P. Vi fulgte klosterets rytme av tidebønn og messe. Noen uforglemmelige dager med samtaler om Gud, ritualer, kunstens betydning og tro.
I februar kontaktet vi Gaustad Sykehus for å høre om de ville ha en innleserstasjon på sykehuset. Vi ble tatt imot med åpne armer av terapeutene Kari Rød, Åse Minde og teamet på Spiseforstyrrelsespoliklinikken. De bruker kunst, musikk og poesi i sitt daglige virke. Åse Minde refererer til Kandinski og sier: I følge Kandinski er malerkunstens mål å nå forbi det åpenbare og inn til det skjulte. Det er også et viktig aspekt i terapi, i det terapeutiske møtet er det viktig å prøve å se forbi det åpenbare og inn i det skjulte.» Åse Minde i Psykisk helsearbeid -mer enn medisiner og samtaleterapi Borge/Martinsen/Moe 2011).
Åse Minde og Kari Røed var raske til å uttrykke at de ikke bare ønsket en innleserstasjon, men ville ha et fast poesirom. De viste oss et lagerrom ved venteværelse med utsikt over hagen, med Oslo by og fjorden i det fjerne. En stol laget på Gaustad Sykehus og et skrivebord brukt på et av sykehusenes kontor; -er det fra 1920-årene, tro? I skuffen ligger noen gulnede ubeskrevne ark og en blyant. En lege kom med ørelappstol og lampe, så ville de kjøpe et persisk teppe, en bokhylle skulle skaffes fra bruktmarkedet. En psykolog finner frem diktafoner for å muliggjøre at man ikke bare skal kunne skrive og lese dikt, men også kunne høre sin egen og andres innlesning av dikt. Forberdelsene er i gang….
Innleserstasjon i Vaar Frues Kirke Trondheim.
Innleserstasjon på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Hannah Ryggen-salen.
Innlesningsstasjon i Korskirken i Bergen.
Innleserstasjon på Bergen Offentlige Bibliotek.
Jan Erik Vold har gjort en formidabel jobbe med å samle og formidle kunnskap om Gunvor Hofmo og hennes venninne Ruth Maier.
Dette skriver forlaget om boken: Den gripende dagboken til en ung jødinne i Norge; før og under siste verdenskrig Ruth Maier var en bråbegavet jødisk flyktning fra Wien som kom til Norge før krigen, tok norsk artium i 1940, ble kjent med lyrikeren Gunvor Hofmo og kamperte sammen med henne i to år. 26. november 1942 ble hun tatt i den store massearrestasjonen av jøder i Norge og fraktet til Auschwitz og gasskammeret der. Ruth Maiers dagbok inneholder hennes opptegnelser livet ut, fra hun var en skolepike på tolv. Dagbøkene fra Norge var det vår store dikterinne Gunvor Hofmo som tok vare på. Hun fant i Ruth Maier en tvillingsjel, og sorgen over Ruth skaper grunntonen i hennes diktning. Jan Erik Vold har arbeidet et tiår med denne boken og blant annet oppsøkt Ruths søster i England. Den gir et bilde av et dramatisk og innholdsrikt liv. Da Ruth Maier myrdes 22 år gammel, er det et levd liv som tar slutt.
Forlaget skriver: Gunvor Hofmos Etterlatte dikt utgis igjen i 2010, i utvidet utgave. Med Etterlatte dikt og Samlede dikt (2010) er nå vår store poets verk komplett. Begge bøkene er redigert av Jan Erik Vold, som også har skrevet etterord.
Om Mørkets sangerske sier forlaget: «Vi som er viet til mørke, til stillhet og Gud,» skrev Gunvor Hofmo, vår store kvinnelige lyriker som er blitt sammenlignet med Emily Dickinson og Edith Södergran. Jan Erik Volds kombinerte biografi og essaysamling gir et vell av nye og til dels dramatiske opplysninger om denne dikterinnen vi lenge visste lite om. Dessuten trykkes ukjente tekster av Hofmo, noveller, brev, artikler, dagbokprosa, diktfragmenter. Flere seksjoner med fotografier følger Gunvor Hofmo fra vugge til grav. Mørkets sangerske representerer en fornyelse av den biografiske sjanger i Norge. Forfatteren ble tildelt den store Gyldendal-prisen da boken kom ut første gang 2000.
Vi er svært takknemlig overfor Jan Erik Vold som har gitt oss alle dette!
Åpning av Poesirommet og innleserstasjon på Gaustad Sykehus april 2014. Åse Minde, Kari Røed, Liv og Christina sammen med en sykepleier som jobbet på Gaustad Sykehus og hadde hatt Gunvor Hofmo som pasient. Vi snakket om hvordan det var på Gaustad på tidlig 1970-tallet. Hun ville gjerne lese inn et dikt til innsamlings-aksjonen som takk til Gunvor for boken hun fikk. I diktboken November står det: «Okt 1972. Til Vigdis Smedsrud med hilsen fra Gunvor Hofmo». Gyldendal donerte en hel hyllemeter med norsk og utenlands poesi. -Og dertil Jan Erik Volds biografi Mørkets Sangerske, Samlede Dikt, Etterlatte Dikt, samt Ruth Maiers dagbok. -Tusen takk! På veggen henger bilder av Amalie Skram, Kristofer Uppdal, Bendik Riis, Edvard Munch og Gunvor Hofmo til inspirasjon.
Egil Martinsen, leder forsknings- og utviklingsavdelingen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus, viste frem det rom hvor Gunvor Hofmo brukte sitte å skrive. Fra vinduene i karnappen hadde hun utsikt ut mot hagen hvor hun kunne følge årstidenes skiftende spill. Frisen i det samme rommet er malt av Arne Hagen i 1948.
Berlin 17.juni 2014. Videregående skoler i Oslo har et tilbud til sine elever- å kunne ta et utvekslingsår i Berlin, lære språket og kulturen, gå på vanlig tysk videregående skolen og bo privat hos en vertsfamilie. Disse elevene får norskundervisning av lektor Beatrice Blom. Hun ble interessert i prosjektet Nattens Lys da hun fikk høre om dette av hennes kollega Liv, og straks ble det inngått et samarbeid. I forkant så elevene dokumentarfilmen om Gunvor Hofmo og Ruth Maier, og de leste og analyserte diktet Det er ingen hverdag mer. Vi møttes ved minnesmerket for myrdede jøder i Europa (Denkmal für die ermordeten Juden Europas). Et minnesmerke beliggende mellom Brandenburger Tor og Potsdamer Platz, bestående av 2711 betongblokker som delvis er over og delvis er under jorden, lik en stor gravplass. Minnesmerket er laget av kunstneren Peter Eisenmann og ble innviet i 2005. Elevene leste høyt for seg selv diktet Det er ingen hverdag mer mens de vandret omkring i labyrinten av steinblokker. I minnesarkiktekturen klang Hofmos poesi. Deretter gikk vi ned i museet som befinner seg under minnesmerket, der Liv og Christina fortalte om Gunvor Hofmo og hennes liv og skjebne, om hennes jødiske venninne Ruth Maier som ble sendt til Auschwitz, om skjebnen til de norske jøder som ble deportert til Tyskland. Sammen med ungdommene diskuterte vi store spørsmål som rasisme, om menneskelig ondskap, om hvordan vi kan forstå Holocaust og hva det kan bety for vår oppfattelsen av verden idag, forskjellen mellom norsk og tysk behandlingen av historien om 2. verdenskrig m.m. Ungdommene leste inn et dikt av Gunvor Hofmo som de har et forhold til. Mellom innlesningene vandret de rundt i museets utstillingslokaler. Særlig sterkt inntrykk gjorde det på elevene å lese brev som hadde blitt smuglet ut fra konsentrasjonsleirene til familiene utenfor.
Vi ønsket å reise til Auschwitz. For å se med egne øyne og ta inn over oss historien. Hubert Wild, kontratenoren som skal bli med på våkenatten i Jakob Kirke fulgte med oss. Auschwitz ligger utenfor Krakow i Polen. Vi fikk omvisning i leirene i Auschwitz og Birkenau. Etter den tre timer lange omvisningen fikk vi henvisninger til hvor de norske jødene som hadde ankommet 1.desember 1942, hadde blitt myrdet. Et provistorisk gasskammer som ble kalt Das Kleine Rote Haus lå i et område utenfor leiren, mellom bolighus. Vi gjorde lydopptak av stedets egen lyd og våre innlesninger av Gunvor Hofmos dikt til lydboken.
